Thereandbackagain

Etter en nervepirrende flytur til Minneapolis ble vi møtt på flyplassen av Øyvind firemenning Dean Eyler. Vi var så heldige å få bo hos Dean og familien, som var sannelig gjestfritt, og godt for budsjette. Vi følte oss fort hjemme i huset til Dean, og med en hyggelig kone, to søte barn og en ganske så leken hund, hadde vi ikke noe å klage på. Vi fikk oppleve hvordan en Amerikansk kjernefamilie i forstaden lever, med far på advokatkontoret, mor som sykepleier, barna på pianotimer og baseballtreninger, bordbønn, takeoutfood, og alt annet som hører med. Første dag i Minneapolis fikk vi kjøre med Dean inn til downtown om morgenen. Vi tilbrakte mesteparten av dagen på Amerikas største kjøpesenter (Mall of America), hvor i tilegg til shopping vi også prøvde oss på en av berg og dalbanene inne i senteret. Om kvelden var vi invitert på middag til Dean's søster Stasy (også Øyvind's firmenning) på andre siden av byen. Det ble en kjempehyggelig kveld, med hele gjengen hos Stasy og familien. Neste morgen ble vi hentet av Jim Garness (tremenningen til pappan til Øyvind) for en dag med sightsing i Iowa, hvor Øyvind's utvandra slekninger etablerte seg en gang rundt 1900. Etter dagen med sightsing på bondelandet og en natt i Manly, (Iowa) gikk turen opp igjen til Minnesapolis for å delta i toårs bursdagsfeiringen til Stasy's lille datter Ellen. Her fikk vi møte hele familien til Øyvind og noen familievenner. Søndag, siste dag hos familien til Øyvind, var vi først med i kirken etter deres tradisjon før det ble holdt en stor familiebrunsj til vår ære. En litt trist avskjed med familien ble det før vi dro med Dean inn til Downtown, Dean spanderte nemmelig på oss billetter til en av sesongens første Baseballkamper på Minneapolis nye stadio. Etter en siste kveld som gjester i det store og flotte huset til Dean, var vi mandagsmorgen nok en gang turister, på vei til vårt neste stopp i Statene, Washington DC.

Her kommer endelig et nytt innleg fra våre alles yndlings kjekkaser ^^
Siden reising og sigthsing konsumerer mesteparten av tiden vår her i the US går det desverre litt tid mellom hvert innleg, noe vi beklager men håper fansen forstår. Derfor kommer det her en oppdatering for hele California, (Los Angeles, San Jose og San Fransisco)
enjoy!

Moviestarworld here we come!
The orange county, eller California som staten også er kjent som, var vårt neste stoppested. Førsteinntrykket vårt av LA var ikke det beste. Vi landet på flyplassen LAX og skulle finne veien inn til Downtown via subway-banen, noe som var en opplevelse kan man si. Toget gikk gjennom noen av Los Angeles dårligere strøk (the hood), så vi fikk oppleve en annen side av byen, enn den glamorøse man ellers ser som turist. Så etterhvert da vi overvant frykten for en truende gangster på gata, og en god posjon jetlag, kom vi oss til slutt ut av hotelrommet. Er man i LA så er jo en tur "upp i dei kjente bakko" Nemmelig Beverly hills, et must. Så andre dag i byen gikk med til en skikkelig Hollywood tour. Downtown LA var ikke så mye å skryte av. For utenom et supert entertaiment senter med kinoer, konserthus og stadioer, var det stort sett noen shabby strøk og noen høye byggninger Downtown bestod av. Siden vi ikke fikk sett Sum 41 i Sydney p.g.a. sykt bandmedlem, tok vi en utflukt ca en time utenfor LA for å oppleve en helaften med god musikk og småbyliv. Siste dag i LA var vi På Madame Tussauds i Hollywood, og På Universal Studios, noe som var kjempefett. Selv om det ødela litt for oss ved å se at mange kule filmsener bare var fake:P var Universal Studios høydepunktet under LA oppholdet vårt.

IMG_3982

"If you're going to San Fransisco, be sure to were som flowers in your hair"
Gutta ankom San Fransisco, Øyvind med bykartet og Per med blomster i håret. Med enda en storby å utforske var det greit med et flott hotel som lå ganske så sentralt. En god tour-bus kommer man også langt med, og vi blei fort bedre kjent med byen. Golden Gate Bridge var selvfølgelig et must, og vårt valg av transportmiddel ble dristig nok sykkel. Vi ser også en smule ironi ved at vi ender opp med å leie sykler i byen som er verdenskjent for sine bratte bakker:P Men dagen ble super, og i solskinnet fikk vi prøvd oss på sykkling i storbyen, mosjonering i de mange bakkene og tur over den røde broen med en flott færjetur tilbake til byen. I tilegg til den flotte sykkleturen vi drista oss ut på, overvant vi også frykten og kjørte flere av byens CabelCars, noe som ikke var skummelt i seg selv, men ble ganske så skremmende med sjåfører som tydelig ikke likte verken turrister eller andre traffikanter. Men sett uten sure sjåfører, var San Fran en kjempefin og flerkulturell by, som absolut er verdt et besøk. Siste kveld i San Fransisco gikk for det meste med til å grue seg for neste dag, dette gjalt i alle fall for Øyvind. Vi skulle nemmelig fly til vår neste destinasjon Minneapolis for å møte utvandra slektninger av Øyvind, og siden de ble så glad i Pappa-Freke når han var på besøk der på tidlig 80 tallet, kjente den så ellers tøffe nesningen presset for å føre det gode familieryktet videre.
To be continued....

034

By by Australia, and hello New Zealand. Selv om tiden i Australia har vært spennende og flott, var det også forfriskende å komme seg videre på turen. New Zealand var neste stop og vi følte oss ganske så hjemme her. Landet er på mange måter likt vært kjære Norge, landene er omtrent like store, har omtrent like mange innbyggere og har begge en natur i verdensklassen. Under vårt opp i Newzealand's største by Auckland, var målet å oppleve og se mest mulig siden vi kun hadde fire dager i byen. Vi var vågale nok til å ta en tur i havna med den lynraske speedbåten, dra på city-tour buss, og dra ut på landet opp til Waitomo-gruvene for litt Cave-rafting. Det sistnemte ble en spennende opplevelse. I tilleg til å klarte ned i trange underjordiske gruver over 100 meter under jordskorpa er også Waitomogruvene de eneste i verden som kryr av glowworms. Iført våtdrakter og baderinger fikk vi nyte synet av de selvlysende små skapningene som lyste opp gruvetaket mens vi seilte gjennom med våre stilige baderinger. En spøkefull guide som elsket å freake ut turister var også inkludert i prisen. Ved å skru av lyktene og tvinge oss til å føle oss fram innover gruvene greide han å tørke smilet av de to tøffe guttene fra vikingland. Men en måtte jo lede ann, og i mørket med en vettskremt Geiling ved navnet Per klamrende fast til baderingen fant Øyvind til slutt veien. Ellers på våre få dager i Auckland har vi nytt den dårlige dollar-verdien i landet og testet ut noen av byen's beste restauranter, inkludert den roterende restauranten i Auckland sky-tower. For utenom å oppfylle Pers ønske om å springe rundt i fjellet og leke Ringenes Herre dagen lang, har vi prøvd mye nytt og spennende på New Zealand, og vi er begge enige om at det er et sted vi håper å besøke igjen some day.
nå er det off to USA and LA!!!! see ya

Uvirkelig nok, kom vår siste uke i Australia. Etter noen harde dager på Surf Camp, følte vi at vi fortjente en ukes ferie i Gold Coast. Gold Coast eller Surfers Paradis, er for mange Aussier en populær feriedestinasjon. Så etter en liten fest i Sydney med våre nye venner fra Surf Camp, hoppet vi gode i farten på bussen som skullle ta oss oppover mot Gold Coast.
Etter 12 vonde timer med buss gjennom natten, ankom vi Byron Bay. Riktig nok en time utenfor for Gold Coast, men siden det viste seg at vi fikk gratis leie av surfebrett gjennom surf camp, tenkt vi at det kunne være et greit sted å tilbringe ettermiddagen. Det viste seg at uten instruktører som fortalte hvor du skulle plassere deg og når du skulle begynne å padle, var det ikke så lett. Men det var også dårlig forhold den dagen, helt sant.

På kvelden tok vi bussen videre, og seint på kveld var vi framme i vår 156 kvadrartmeter store ferie leilighet i Surfers Paradis. Riktignok høres 156 kvadratmeter mye ut for to personer, men digg var det. Våre planer for Gold Coast var å slappe litt av og ikke gjøre stort, noe som kommer ganske naturlig for oss. Men det viste seg fort at Gold Coast også var et av Australias største party places. Noe som fort satt en liten stopper for våre lax out planer. På grunn av at en kar med navnet, Per, som sier ja til ting uten å helt vite hva det er, ble vi meldt opp på to pub crawls. For to sjenerte gutter fra Hallingdal, ble det jo fort en interesant opplevelse. Men med drikke, god musikk, søte jenter fra her og der, og noen ganske så noughty drikkeleker som Øyvind ufrivillig ble en del av, ble det fort en ganske så bra kveld. Hva vi ellers gjorde den uken i Gold Coast, var vel strengt tatt chilling i leiligheten, utenom om en flott dagstur til Brisbane. Her i Australias tredje mest populære by tilbragte vi dagen med byvandring, og en rundttur i verdens tredje største pariserhjul. Brisbane er en kjempefin by, og bortsett fra noen skader ved elvebredden, var det vanskelig å tro at byen nyelig hadde vært i gjennom en flom katastrofe.

Når uken var omme, tok vi en god time med fly tilbake til Sydney. Her tilbragte vi en siste helg i Australia før det var på tide å reise til vår neste destinasjon, New Zealand.

Vi vil starte dette innlegget med en ydmykt beklages til alle våre fans hjemme i Norge. Vi kan forstå frustrasjonen når dere sjekker reiseblogg siden vår, time ut og time inn, og ingen tegn til opptateringer. Dette kommer av en sammenheng mellom et liv på reise, og to ganske giddalause gutter. Men vi har nå tatt oss selv i nakkeskinne og vil nå komme med en fyldig opptatering over hva som har skjedd de siste ukene.
Melbourne
Vi flytta så vemodig ut av leiligheten på Bondi Beach og tok nattbussen sørover til Melbourne. Sigthsing stod høyt på lista, siden vi bare hadde fem dager der, og vi ville se mest mulig av det byen hadde å by på. Dette inkluderte en tur "on the edge" i Melbourne's høyeste byggning, en tur med city-tour bus, en tur på Queen Vicroria Market, en tur gjennom Australias krigshistorie på Shrine of remembrance, også hadde vi også en helaften ute med Tim Minchin forestilling (en Australsk komiker Per forguder), (med god grunn). Konklusjonen vår er at Melbourne er en spesiell, fin og relativt rolig storby, der innbyggerne har en fetish for flammer og ild
Uke tilbake i Sydney
Deretter tok vi nattbussen nordover tilbake til Sydney. Siden vi hadde bodd i Sydney en måned nesten uten å gjøre annet enn å sove, følte vi at vi kanskje skulle se oss litt mer om i Sydney og område rundt. Første kveld tilbake (tirsdag) skulle vi ta i bruk bursdagsgaven til Øyvind og gå på konsert for å se Sum 41. VI var klare til å rocke og rolle, men endte opp skuffet når det viste seg at vokalisten hadde blitt sykt og konserten derfor ble avlyst. Men vi fikk derimot møte de andre gutta i bandet, noe som var awsome!! Ålreite karer, og vi har nå store planer om å se våre nye venner spille live i L.A. Onsdag tok vi fergen ut til halvøya Manly 30 min utenfor Sydney for sjekket ut den berømte Manly Beach og hva ellers som måtte møte oss. Onsdag kveld var det big night out med både gamle og nye venner, gutta var nemelig på byen med 6 Norske jenter og 2 Svenka flikor. Vorsspill er jo et must og det stod Svenskene for. Klokka ble vel nærmere halv 4 om natta før gutta kom seg i seng, noe som ikke kom like godt overens med torsdagens planer. Torsdag's morgen kl 6 ringer klokka, ja tidlig må man opp når man skal på wine-tour dagen derpå:P En dag med sigthsing og vinsmaking i Hunter Vally var ikke akkurat fristene en på en så klein morgern, men humøret steg parallellt med promilla utover dagen, og med omlag 30 nye vinsmaker på tunga ble kvelden ung. Fredag hadde vi tatt oss motet til å bestige et av Sydnys store ikon, nemmelig Harbour Bridge. Bridge climingen ble til Øyvind's begeistrelse og Per's forskrekkelse der 134 meter over havoverflaten. Lørdag var det selveste Rihanna som stod for tur på vårt hektiske tidsjema. Vi tura på tog, ehh nei..... jo! vi tok togturen ut til Olympic Park for en storslått kveld med Hallingdalsfolka og Rihanna på Acer Stadion. Søndag ble også en tidlig dag for gutta. Opp halv 7 for å dra på sightsing til Blue Mountains. En tur som bestod av dyreliv, Australsk historie, stupbratte klipper og verdens bratteste togbane, noe for en hver smak.
Surf camp
Mandag 7. Mars startert Surf Camp! Det var tidlig på morgene i Sydney når vi ble hentet med bussen som skulle ta oss sørover til Seven Mile Beach og Surf Camp. En blond krøllete Aussie som lød etter navnet Chaplin, tok gledelig imot en ny gjeng surfere til campen. Etter to timer i halvsøvne på bussen kjørere vi av motorveien innover i det flotteste landskapet en kan tenke seg. Irrende grønne enger, isblått hav og hvite strender så langt en kunne se, vi var framme ved Seven Mile Beach. På campen levde vi som ekte surfere. Vår nye way of life ble nå, eat, surf and sleep, noe som er tre ganske greie ord til å forklarere hva vi gjorde på surf-camp. Frokost ble som regel servert kl 7, og kl 8.30 stod vi klare i ganske så sexy wetsuits og med store surfebrett nede ved vannet. Etter to timer med wipe out's og padling var det på tide med en større velfortjent lunsj. Når det store måltide var ferdig fordøyd, var det fram med wetsuits og surfebrett til enda en to timers økt med surffing. Kvelden besto av en større middag, og spill og lek med de andre nyfødte surferene. Maten som ble servert er vi begge enig om at var meget god, men 4 timers surffing og inntak av flere liter saltvann har selvfølgelig litt å si på appetitten. Etter en intens uke med aktiv surffing, er vi nå etterlatt med surfe skills, nye venner, noen skrammer her og der og en stekende sol har gitt Per en ganske så fin rosa farge i ansiktet. Etter noen veldig aktive uker står nå en uke med avslapping i selveste Gold Coast for tur, can't wait! hare...